26. jan, 2014

Skremmende feil retning.

Er veldig trist og helt feil retning vi beveger oss. Håper vi får snudd trenden før det er for sent.

10. jan, 2014

Nakenhet er naturlig!

Mye fornuftig fra en ung dame. Og hun er til og med blond ;-) Spøk til side, håper store deler av hennes generasjon og de neste har samme holdning. Da er det fortsatt håp for Naturismen!

10. jan, 2014

ISBADING EN GLEDE!

Mesteparten kopiert fra Norseman:

www.nxtri.com/.../Svømming%20i%20kaldt%20vann%20-%20del%203...‎

 Av Jonny Hisdal og Jørgen Melau.

 Det i kursiv er skrevet av Geir Torstenson.

Hva er grunnen til at det kan være farlig å svømme i kaldt vann?

 I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på hva som kan være problemet med svømming i kaldt vann. Hva som defineres som kaldt vann varierer, men ofte defineres svømming i kaldt vann som     svømming i vann kaldere enn 15°C. Det er imidlertid viktig å være klar over at problemer med kaldt vann kan inntreffe på langt høyere vanntemperaturer enn dette, og at både store individuelle variasjoner og dagsform vil kunne ha innvirkning på når kaldt vann kan bli et problem. Under skal vi    gå gjennom noe av de fysiologiske responsene som kan utløses av kaldt vann.

Dykkerefleksen

Dykkerefleks er kanskje noe de fleste forbinder med fugler og pattedyr som dykker. Det mange ikke er klar over, er at dykkerefleksen også finnes hos oss i varierende grad. Dykkerefleksen utløses først og fremst av et fall i oksygeninnholdet i blodet. Det finnes spesielle reseptorer i blodårene som kontinuerlig måler innholdet av oksygen i blodet, og dersom oksygeninnholdet faller, utløses en refleks der hjertefrekvensen avtar (dykkerbradykardi), i tillegg til at blodstrømmen til de fleste organer i kroppen reduseres. Grunnen til at hjertefrekvensen blir lavere er at det sendes signaler via den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet, som fungeres som hjertets brems.

Hensikten med denne responsen er å redusere oksygenforbruket i kroppen til det dykkende dyret, samtidig som kroppens viktigste organer, hjerne og hjerte, prioriteres. Spebarn har en kraftig dykkerefleks, og et fall i pulsen til et barn under fødsel kan avsløre at barnet får lite oksygen.

Dykkerefleksen beholdes også etter fødsel hos mennesker, men kan da utløses av kaldt vann i ansiktet. Hos noen få er denne refleksen så kraftig at de risikerer å besvime på grunn av for lavt blodtrykk dersom de tar en kald dusj.

 Kuldesjokk

De fleste som har hoppet ut i kaldt vann har nok opplevd en eller annen form for kuldesjokk. Dette er en stressrespons på det kalde vannet og øker aktiviteten i den sympatiske delen av det autonome nervesystemet, som aktiveres i stress-­‐ og krisesituasjoner. Dette vil resultere i at hjertet slår fortere  og hardere, samtidig som at blodårene i huden trekker seg kraftig sammen. Resultatet er økt blodtrykk. I tillegg vil pustefrekvensen øke kraftig, og man vil begynne å hyperventilere. De fleste som har drevet svømmetrening i oppvarmede basseng vil oppleve at de vil ha behov for å puste oftere når de kommer ut og skal svømme i kaldere vann. Hyperventileringen vil være spesielt kraftig de første minuttene i det kalde vannet. Evnen til å holde pusten vil også bli kraftig redusert på grunn av dette. Dersom du klarer å holde pusten i et minutt i et basseng, vil du sannsynligvis knapt klare 10 sekunder like etter at du har hoppet ut i kald vann. Som du har sett over, virker dykkerefleks og kuldesjokk motsatt av hverandre. I de første minuttene i kaldt vann er det derfor en økt risiko for hjerterytmeforstyrrelse siden det vil komme signaler til hjertet om at pulsen skal senkes, samtidig som det kommer signaler om at pulsen skal økes. Hos  noen, for eksempel med underliggende hjertesykdom, kan dette være farlig og føre til besvimelse, eller i verste fall hjertestans. Redusert bevissthetsnivå kan også være svært skummelt i denne fasen, da man lett kan komme til å trekke inn store mengder kaldt vann dersom man puster inn under vann. Dersom man ikke bruker våtdrakt vil man da kunne miste så mye oppdrift at man fort vil kunne synke under vann. En annen respons som er svært farlig dersom man får kaldt vann ned i luftveiene, er at det kan utløses en krampe i luftveiene, som gjør at de lukkes og hindrer luftstrøm ned i lungene. Det er svært lite vann som skal til for at dette kan skje. Stemmebåndene vil også bli rammet av dette (larynxspasmer), noe som kan gjøre det umulig å rope om hjelp. Mangel på oksygen kan også etter kort tid føre til hjertestans.

 Akutt svimmelhet på grunn av kaldt vann i ørene

Når kaldt vann trenger inn i ørene vil det kjøle ned øret og trommehinnene. I øret ligger også likevektsansen vår, og nedkjøling i dette området på grunn av kaldt vann, kan føre til akutt svimmelhet og uvelhet. Dette vil kunne gjøre deg desorientert, og i verste fall forsterke symptomene på kuldesjokk og øke risikoen for å svelge eller trekke kaldt vann ned i lungene.

Nedsatt koordinasjon og kramper

Koordinasjon av muskler er en forutsetning for god svømmeteknikk. Musklene styres via  nervesignaler fra det motoriske senteret i hjernen. Nerveledningshastigheten påvirkes av temperatur og avtar i kulde. Dersom kroppen kjøles ned vil man fort merke at koordinasjonen av musklene svekkes, samtidig som kraften i musklene reduseres. I verste fall kan det også utløses kramper i muskulaturen, som kan være livsfarlig, spesielt dersom man svømmer uten våtdrakt.

Hypotermi

Nedkjøling av kroppen betegnes ofte som hypotermi (latin: hypo=under). Hypotermi graderes ofte i mild, moderat og alvorlig. Mild hypotermi regnes som kroppstemperatur ned mot 32°C, mens moderat er fra 32-­‐30°C og alvorlig hypotermi er kroppstemperatur under 30°C. Normalt reguleres den dype kroppstemperaturen til 37,5°C ved hjelp av temperaturreguleringssenteret i hjernen. Dette er den optimale temperaturen for cellene i kroppen, og da fungerer vi også optimalt. Det skal  normalt lite til før kroppen vil bli påvirket av hypotermi. Allerede ved én grads reduksjon i den dype kroppstemperaturen vil konsentrasjon og dømmekraft reduseres. Ved kroppstemperatur under 35°C vil vi sløves kraftig, og dømmekraften vil være svært redusert. Dersom kroppstemperaturen faller  ned mot 30°C kan man miste bevisstheten, og drukning vil kunne inntreffe. En ting man må være oppmerksom på når man svømmer i kaldt vann, er at vann har enormt stor varmekapasitet, noe som gjør at kroppstemperaturen fort kan falle. Hvilke konsekvenser dette vil få for kroppstemperaturen, vil avhenge av hvor god isolasjonen er (våtdrakt, underhudsfett), størrelse på varmeproduksjonen i kroppen og kroppsstørrelsen. Store personer vil ha større kroppsvolum i forhold til overflate sammenlignet med mindre personer.

I denne artikkelen har vi gitt en oversikt over hvilke utfordringer du vil møte ved å svømme i kaldt vann. I vår neste artikkel vil vi ta utgangspunkt i punktene over og gi noen råd om hvilke forhåndsregler du kan ta får å gjøre svømmetreningen din så trygg som mulig, selv om vannet er kaldt.

Hvilke forholdsregler kan du ta?

Vi gikk i forrige artikkel gjennom noen utfordringer som kan gjøre svømming i kaldt vann farlig.

 Akklimatisering

Kroppen vår er svært dyktig til å tilpasse seg ulike situasjoner. På samme måte som vi kan akklimatiseres til høyde over havet, kan vi også akklimatiseres til kulde. Det er gjort en rekke vitenskapelige studier som viser at mennesker som lever og arbeider i kalde omgivelser, for eksempel eskimoer eller fiskere, tolererer kulde bedre enn andre. Du bør derfor øve på å svømme i kaldt vann under trygge forhold slik at du er forberedt på dette og vet hvordan kroppen din kommer til å  reagere. Slik akklimatisering vil kunne redusere kuldesjokket betydelig.

 I starten holder det at du eksponeres for kaldt vann på grunt vann i en kort periode. Etter hvert kan du øke varigheten og svømme lengre turer langs land med følgebåt. Ikke la ditt første møte med kaldt vann være når du hopper fra ferga i Eidfjord, en mørk og kjølig morgen i august.

Beskytt deg så godt som mulig

 I Norseman er det også tillatt å bruke sokker og heldekkende hetter. Sokker vil ikke gjøre den store forskjellen, da blodstrømmen til føttene er lav, men du vil oppnå svært god effekt av å dekke til hode og hals med en god neoprenhette. Blodstrømmen til hodet er stor selv i kalde omgivelser, og de store pulsårene ligger relativt nær huden på halsen. Derfor vil du tape mye varme her om halspulsårene ikke er beskyttet. Heldekkende neoprenhetter av den typen som vanligvis brukes av dykkere, gir  svært god beskyttelse. I tillegg vil ørepropper hindre kaldt vann i å trenge inn i ørene. Det kan motvirke nedkjøling av dette området og svimmelhet som vi omtalte i forrige artikkel.

Hodet over vannet

Kaldt vann i ansiktet utløser dykkerrefleks. Det kan derfor være en fordel at du før start, f.eks. mens du svømmer mot startlinja, holder hodet over vannet og i starten bare tar noen få tak med hodet under vann. Dette vil også redusere kuldesjokket betydelig, og du unngår å bli stresset av hyperventileringen som vil oppstå i denne fasen.

ISBADING ER BEST SOM NATURIST!

Det er lov å jukse litt

De røffeste isbaderne vil nok si det er pysete og at du jukser, men samtidig vil jeg si at en ikke har så mye å bevise – ”Bader du hele året i Norden er du tøff uansett” så derfor:

1) Ta det gradvis. Motsatt av ”Hode,kne og tå” og ta gjerne litt vann oppover på kroppen med hendene, spesielt på hodet og i ansiktet.

2) Jeg (Geir) Bruker raggsokker og crocs eller aller best våtdraktssko. I tillegg bruker jeg våtdraktshansker (ullvanter går også hvis man bare skal bade) hvis jeg skal svømme litt.

3) Sitteunderlag å stå på på land når du skifter

4) BADER DU ALENE VÆR EKSTRA FORSIKTIG!

LYKKE TIL Å NYT FØLELSEN AV Å VIRKELIG LEVE!!